| >>Tilbake | |||
| Reiselivets betydning > Forbehold | |||
Her kommenteres en del viktige forbehold og begrensinger ved
modulene som belyser turistenes samlede forbruk og
forbruksfordelingen. Husk at tallene (også etter alle forbehold) må betraktes som regneeksempler - og ikke som beregninger med ambisjoner om regional presisjon. Regionale forskjeller undervurderes
Beregningene tar hensyn til regionale forskjeller i volum og
sammensetning av overnattingstrafikken. De standardiserte nøkkeltallene
fanger imidlertid ikke opp faktiske regionale forskjeller i
forbruksomfang og forbruksmønster per overnatting. De fanger heller
ikke opp ulikt bruksomfang av de private hyttene mellom regioner. Det betyr at beregningene undervurderer regionale forskjeller. Vi vet at både forbruksomfang og forbruksmønster vil ha regionale variasjoner. Det kan ha sammenheng med ulikheter i faktiske regionale tilbud, med sesongvariasjoner i turismen, med fordelingen av turismen etter markeder - innenlands og utenlands. Vi vet også at bruksomfang og forbruksnivå per privat hytte vil variere etter beliggenhet og standard mv. Potensielt og faktisk forbruk
Beregningene viser i prinsippet det forbrukspotensialet som skapes av
turistene som overnatter i en region. Dette vil ikke si at alt
dette forbruket skjer i den regionen der turistene overnatter. Strengt
tatt er det bare utgiftene til selve overnattingen som er bundet til
overnattingsregionen. Forbruk på servering, varekjøp mv kan skje
utenfor den regionen der turistene overnatter. Lokalt forbruk vil være
avhengig av det lokale tilbudet - for turister som for lokalbefolkningen
ellers. Sammenfallet mellom sted for overnatting og sted for forbruk vil
imidlertid normalt være større for store regioner enn for små
regioner. Et eksempel fra Valdres: Hytteturistene i alle kommunene i Valdres vil ha mye av sitt forbruk i regionsenteret Fagernes - som ligger i Nord-Aurdal. Det betyr at Nord-Aurdal vil ha en større andel av forbruket enn av overnattingene i Valdres - mens det omvendte vil gjelde for de (fleste) andre kommunene i regionen. En del av forbruket for hytteturistene vil også bli gjort hjemme - eller på vei til hytta - og således ikke komme valdresregionen til gode i det hele tatt. Beregningene av turistenes forbruk viser derfor det potensielle forbruket som skapes av overnattingsturismen i en region. Å beholde det faktiske forbruket innenfor regionen og kommunen vil være neste utfordring - og det har å gjøre med utvikling av det lokale tilbudet av aktiviteter og handelssteder mv. Sammenheng med Regionale satelittregnskaper for turisme mv.
Statistisk sentralbyrå utarbeider fylkesvise satelittregnskap for
turisme. Transportøkonomisk institutt har med dette utgangspunktet
utviklet en modell for å beregne regionale virkninger av reiselivet -
primært for fylker, men modellen kan også brukes for mindre
regioner. For det første: De enkle nøkkeltallene her på Statistikknett er ikke et forsøk på å dekke behovet for denne typen analyser. Bak de regionale modellene som brukes av SSB og TØI ligger et omfattende modellarbeid. For den som ønsker en omfattende og regionalt tilpasset analyse av egen region anbefaler vi det opplegget som er utviklet av Transportøkonomisk institutt. For det andre: Det kan være nyttig å peke på noen systematiske og viktige forskjeller mellom de modellene som brukes av TØI og SSB og de enkle nøkkeltallene vi har lagt ut her på Statistikknett. 1. Besøk hos slekt og venner:
TØIs beregninger omfatter turisme knyttet til besøk hos slekt og
venner. Våre nøkkeltall omfatter ikke denne formen for turisme. Besøk
hos slekt og venner skaper imidlertid et stort overnattingsvolum.
Omfanget varierer i stor grad med folkemengden i regionene. Dette er en
grunn til at forbruket i SSBs satelittregnskaper og TØIs modeller gir
høyere forbruk enn våre nøkkeltall. For lokale aktører som primært er opptatt av å stimulere den kommersielle turismen og eventuelt hytteturismen kan det imidlertid også være noen fordeler med å holde slekt og venner utenfor - selvom dette altså omfattes av den generelle definisjonen av turisme. 2. Transport, reisebyråer, turoperatører osv
Våre nøkkeltall vil omfatte en mindre del av omsetningen gjenom
transportselskaper, reisebyråer, turoperatører osv enn beregningene
innen rammen av satelittregnskapet. Det er en annen viktig grunn til at
nøkkeltallene på Statistikknett er lavere enn det man vil få ved bruk
av modellene til TØI og SSB. Et litt ekstremt eksempel: Akershus har i følge SSBs satelittregnskap større turistkonsum enn alle andre fylker. Det er i stor grad fordi transportvirksomheten ved Oslo Lufthavn Gardermoen regnes inn i turistkonsumet. Det er i overensstemmelse med de generelle retningslinjene for beregning av turismens betydning. Det kan imidlertid gi grunnlag for litt refleksjon om hva man egentlig ønsker å måle i regional sammenheng. Mye av transportvirksomheten i Akershus (og andre viktige transportfylker) er rettet mot å sende nordmenn ut av landet. Det samme gjelder virksomheten til turoperatører og reisebyråer. For Akershus Reiselivsråd - som arbeider med å skape inngående turisme til Akershus - er turistkonsum skapt av utgående turisme mindre relevant (for å si det forsiktig). Generelt: For lokale aktører kan det således også være fordeler med å holde deler av transportvirksomheten osv utenfor. |
|||
|
